Kort svar: Avgjørelsen henger på ett eneste spørsmål – skal det senere legges et belegg oppå? Skal det flislegges, pusses eller sparkles, hører en Tetningsslemming hjemme på underlaget, for flislim og puss fester på den. Blir bygningsdelen liggende i jorden og bare tilbakefylles, er bitumentykkbelegg det riktige valget: tykkere, seigere, ufølsomt for jordtrykk. Det andre spørsmålet er om underlaget kan sprekke – da må membranen være fleksibel. Og én regel gjelder alltid: Mineralsk tettslam fester ikke på bitumen. Omvendt går det.
Forskjellen i én setning
Begge materialene holder vann borte fra bygningsdelen, men de gjør det på forskjellig måte. Et Tetningsslemming er en mineralsk, sementbundet masse som inngår en kjemisk forbindelse med underlaget – den blir en del av bygningsdelen. Et bitumentykkbelegg er en kunststoffmodifisert bitumenmasse som ligger som en tykk, seigelastisk hud på bygningsdelen. Den forbinder seg ikke mineralsk, men fester utenpå.
Av dette følger nesten alt annet: På det mineralske slammet kan man arbeide videre, på bitumenhuden ikke. Bitumenhuden tar til gjengjeld opp bevegelse og jordtrykk som ville revet i stykker et stivt slam.
Sammenligningen
| Egenskap | Tettslam (mineralsk) | bitumentykkbelegg |
|---|---|---|
| Bindemiddel | Sement, delvis kunststoffmodifisert | Bitumen med polymerer |
| Sjikttykkelse | ca. 2 mm | ca. 3–4 mm, mer i jord |
| Kan overarbeides med fliser, puss | ja | nei |
| Kan brukes mot jord | begrenset | ja, standardløsning |
| Rissoverbygging | stivt: ingen · fleksibelt: god | svært god |
| Innendørs, våtrom | ja | nei |
| Fritt eksponert for vær, UV | bestandig | ikke varig, må tildekkes |
| Underlaget må være | sugende, mineralsk, forfuktet | tørt til lett fuktig, grunnet |
| Tørketid til belastbar | 1–3 dager | opptil flere dager, avhengig av tykkelse |
| Påføring | Kost, rull, glattsparkel | Tannsparkel, sparkel, sprøyteutstyr |
Bruksområdene i klartekst
Her hører tettslam hjemme
Under fliser på bad og i dusj. På balkong og terrasse under belegget. I kjelleren som innvendig tetting mot fukt som trykker på utenfra. På vannbeholdere, sisterner og kummer. Overalt der det følger et sjikt som må feste – og overalt der selve membranen kan forbli synlig eller gangbar.
Her hører bitumentykkbelegg hjemme
På kjelleryttervegg før byggegropen fylles igjen. På bunnplaten mot oppstigende fukt. På fundamentområder og lysgraver i kontakt med jord. Kort sagt: der membranen etterpå forsvinner i jorden og ingen noen gang ser på den igjen.
Sokkelen – området der begge møtes
Spruteområdet fra jorden til ca. 30 cm over terreng er overgangen. Bitumentettingen fra jorden føres opp her, og over den starter sokkelpussen. Fordi puss ikke fester på bitumen, arbeider man ved sokkelen ofte med et fleksibelt tettslam eller et sokkeltettesystem – bitumensjiktet overlapper under, slammet bærer pussen. Overlappingen må være minst 10 cm og alltid ligge i riktig rekkefølge: først mineralsk, deretter bitumen over, aldri omvendt.
Stivt eller fleksibelt – den andre avgjørelsen
Tettslam er ikke bare tettslam. Forskjellen avgjør om membranen tåler en sprekk i underlaget.
| Stivt mineralsk tettslam | Fleksibelt tettslam | |
|---|---|---|
| Oppbygning | rent sementbasert | sementbasert med kunststoffdispersjon |
| Rissoverbygging | ingen | avhengig av produkt opptil over 1 mm |
| Egnet for | massivt, setningsfritt murverk, betong, sementpuss | balkong, terrasse, påstøp, underlag med bevegelse |
| Frost- og temperaturvekslinger | ømfintlig ved rissdannelse | ufølsomt |
| Pris | rimeligere | høyere |
Som tommelfingerregel: Alt som er utsatt for vær og vind eller ligger på påstøp, får et fleksibelt slam. Et kjellerrom i massiv betong klarer seg med et stivt. Er du i tvil, er den fleksible varianten det sikre valget – merprisen er ikke verdt å nevne sammenlignet med en senere utbedring.
Hvor mye trykker vannet egentlig? Belastningsklassene
Standardene ordner membranen ikke etter materiale, men etter belastning. Den som kjenner klassen, ender nesten automatisk opp med riktig produkt.
| Klasse | Situasjon | Vanlig løsning |
|---|---|---|
| W1-E | Jordfukt, ikke trykkende vann på bygningsdel i kontakt med jord | Bitumentykkbelegg eller mineralsk slam |
| W2-E | trykkende vann, grunnvann | Bitumentykkbelegg, banevarer eller vanntett betong |
| W4-E | Sprutvann ved sokkelen, kapillærvann | fleksibelt tettslam eller sokkelsystem |
| W0-I | Innendørs, sporadisk sprutvann (gjeste-WC) | ofte ingen flatemembran nødvendig |
| W1-I / W2-I | Bad og dusj i boligen | Tettslam eller flytende membran med tettebånd |
| W3-I | høy belastning, dusjer i næringsbygg, svømmehall | Tettslam i kombinasjon med flis, testet system |
Den avgjørende innsikten av dette: Innendørs forekommer bitumen praktisk talt ikke, i jord forekommer mineralsk slam bare ved lav belastning. De to materialene konkurrerer mye sjeldnere med hverandre enn spørsmålet antyder – som regel er situasjonen entydig.
Tettslam på bitumen – går det?
Dette er det vanligste oppfølgingsspørsmålet, og svaret er ubehagelig: Nei. Et sementbundet tettslam trenger et sugende, mineralsk underlag for å binde. Bitumen er verken sugende eller mineralsk, og i tillegg vandrer mykgjørere ut av bitumensjiktet. Slammet tørker, men forbinder seg ikke – det flasser av ved første belastning.
Omvendt fungerer det. Bitumentykkbelegg fester uten problemer på et herdet mineralsk tettslam. Derfor er rekkefølgen i sokkelområdet alltid: mineralsk først, bitumen over, med tilstrekkelig overlapping.
Må man likevel arbeide mineralsk videre på en eksisterende bitumenflate, hjelper bare å fjerne bitumenet mekanisk eller å bygge inn en heftbro med bæreplate. Et strøk med heftgrunning er ikke nok til det.
Bitumentykkbelegg eller tettslam – beslutningshjelpen
Da tettslam. Ingen av disse sjiktene fester på bitumen.
Da bitumentykkbelegg. Det tar opp jordtrykk og setninger der et 2 mm tynt slam når sin grense.
Da tettslam. Bitumen er ikke UV-bestandig og blir sprøtt i sollys med årene.
Da fleksibelt tettslam eller bitumen – under ingen omstendigheter et stivt mineralsk slam.
Tettslam eller flytende membran. Bitumen har ingenting å gjøre i boligen – på grunn av overarbeidbarheten og på grunn av lukten.
Den komplette oppbygningen på en kjellervegg
På en reell bygningsdel arbeider begge systemene nesten alltid sammen. Slik ser rekkefølgen ut nedenfra og opp:
1. Klargjør underlaget
Fyll murfuger i flukt, lukk utslag, slå av mørtelnaser. I overgangen fra bunnplate til vegg legges en hulkil med ca. 4 cm radius av sperremørtel – knekken er det mest kritiske punktet i hele oppbygningen.
2. Grunning
For bitumentykkbelegget en bitumengrunningsemulsjon som trekker inn i underlaget og gir heft. Den må være helt gjennomtørket før tykkbelegget følger.
3. Skrapesparkling
Et tynt, godt pressfast forsjikt av beleggmaterialet lukker porer og hindrer luftlommer som ellers presser seg gjennom hovedsjiktet som bobler. Dette arbeidstrinnet blir ofte utelatt og er en av hovedårsakene til feilsteder.
4. Hovedsjikt i to lag
Tykkbelegget påføres i to arbeidsganger; ved trykkende vann legges i tillegg en armeringsinnlegg av glassfiberduk inn i det første, fortsatt ferske laget. Den påkrevde tørrsjikttykkelsen kontrolleres ved sjikttykkelsesmåling, ikke ved skjønn.
5. Beskyttelsessjikt og tilbakefylling
Knasteplate eller perimeterisolasjonsplater beskytter membranen mot grusen i tilbakefyllingen. Først når belegget er helt gjennomtørr, fylles det igjen – for tidlig tilbakefylling presser hull inn som aldri mer blir tilgjengelige.
6. Sokkelen over
Fra terrengoverkant overtar et fleksibelt tettslam som overlapper bitumensjiktet med minst 10 cm og bærer den tilstøtende sokkelpussen. Her løper begge systemene sammen – og her oppstår de fleste fuktskadene på det ferdige huset.
Hva begge systemene krever av underlaget
Så forskjellige materialene er, overlapper kravene deres sterkt. Begge trenger et bæreevnedyktig, formstabilt og rent underlag. Gammel puss, malingsrester, sintersjikt, utslag, olje og slippmidler må bort – mekanisk, ikke kjemisk.
Deretter skilles veiene. Det Tetningsslemming trenger et sugende, mineralsk underlag og forfuktes på sterkt sugende flater til de er mattfuktige. Uten denne forfuktingen trekker murverket blandevannet ut av sementen, og slammet binder ikke – det ser ferdig ut, men kan senere gnis av som pulver.
Ifølge produktopplysningene skal bitumentykkbelegg trenger derimot et tørt til jordfuktig, grunnet underlag. Stående vann eller forfuktede flater hindrer heften til grunningen. Frost utelukker begge systemene – flaten må verken være frossen, og det må heller ikke oppstå frost under herdingen.
Innsats, tid og kostnader
| Tetningsslemming | bitumentykkbelegg | |
|---|---|---|
| Materialforbruk | ca. 3–4 kg/m² | ca. 4,5–6 l/m², mer ved W2-E |
| Arbeidsganger | Grunning, 2–3 lag | Grunning, skrapesparkel, 2 lag |
| Verktøy | Visp, kost, murskje | Tannsparkel, glattsparkel, evt. sprøyteutstyr |
| Tørking til belastbar | 1–3 dager | 3 dager og mer, avhengig av tykkelse |
| Materialkostnad per m² | lavere | høyere |
| Etterarbeid mulig | ja, kan overarbeides | bare så lenge tilgjengelig |
Den egentlige kostnadsfaktoren er sjelden materialet, men tilgangen. Å tette en vegg i kontakt med jord i ettertid betyr å grave opp byggegropen på nytt – mot det betyr prisforskjellen mellom systemene lite. Derfor lønner all ekstra omhu på dette stedet seg ved nybygg.
Feil som rammer begge systemene
For tykt påført. Ved tettslam fører et for tykt sjikt til svinnriss og avløsninger; to til tre tynne lag er alltid bedre enn ett tykt. Ved bitumen forlenges tørkingen så mye at byggegropen må stå åpen i dagevis.
Glemt hulkil. Overgangen mellom vegg og gulv er stedet der membraner oftest svikter. En pent avrundet kil hindrer at membranen trekkes over en skarp kant og dermed blir tynnet ut.
Fylt igjen eller belastet for tidlig. Begge systemene trenger sin tid. Fylles byggegropen før bitumensjiktet er gjennomtørket, presser grusen hull inn i det. Flislegges tettslammet for tidlig, river det av sammen med flislimet.
Underlaget ikke klargjort. Gammel puss, malingsrester, sintersjikt og utslag må bort. Ved tettslam kommer i tillegg at sterkt sugende flater må forfuktes – ellers trekker underlaget blandevannet ut av sementen før den kan binde.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen mellom tettslam og tykkbelegg?
«Tykkbelegg» er kortformen for kunststoffmodifisert bitumentykkbelegg, altså et bitumenbasert produkt med 3 til 4 mm påføringstykkelse. Tettslammet er sementbundet og påføres med ca. 2 mm betydelig tynnere. Navnet beskriver altså tykkelsen, ikke materialet.
Fester tettslam på bitumen?
Nei. Mineralsk tettslam trenger et sugende mineralsk underlag og binder ikke på bitumen. Den omvendte rekkefølgen – bitumen på herdet tettslam – fungerer derimot pålitelig.
Hva bruker man på sokkelen?
I spruteområdet har det fleksible tettslammet slått gjennom, fordi det kan bære den tilstøtende sokkelpussen. Bitumentettingen fra jorden føres under og overlapper minst 10 cm.
Kan man flislegge direkte på tettslam?
Ja, det er det egentlige formålet. Etter fullstendig herding legges flisene i tynnsjikt med et flislim av klasse C2. Hvor mye lim du trenger til det, står i vår oversikt over forbruk av flislim.
Hvordan påfører jeg tettslam riktig?
I to til tre tynne lag, på kryss, med kost eller glattsparkel. Den fullstendige veiledningen med tørketidene står i vår guide Påføre tettemørtel.
Er bitumen tillatt innendørs?
Teknisk mulig, i praksis sjelden fornuftig. Bitumen kan ikke overarbeides, lukter lenge i lukkede rom og har innendørs ikke på noe punkt en fordel fremfor tettslam.
Kan man påføre bitumen på tettslam?
Ja. Bitumentykkbelegg fester pålitelig på et herdet mineralsk tettslam. Denne rekkefølgen er i sokkelområdet til og med standardoppbygningen – tettslammet nederst, bitumen over, minst 10 cm overlapping.
Hvor tykt må et bitumentykkbelegg være?
Det avhenger av vannbelastningen. Ved jordfukt og ikke trykkende vann ligger tørrsjikttykkelsen vanligvis på ca. 3 mm, ved trykkende vann betydelig over. Avgjørende er tørr sjikttykkelsen etter herding, ikke våtsjikttykkelsen – materialet krymper betydelig under tørking.
Når trenger man et armeringsinnlegg?
Ved trykkende vann og ved underlag med fare for sprekker legges en glassfiberduk inn i det første, fortsatt ferske laget. Den holder sjiktet sammen i flaten og sikrer samtidig den påkrevde minstetykkelsen.
Hva er forskjellen mellom tettslam og flytende membran?
Tettslammet er sementbundet og blandes ut av pulver, den flytende membranen er en bruksferdig kunststoffdispersjon fra bøtta. På badet er den flytende membranen som regel raskere og enklere, utendørs og i kjelleren er tettslammet det mer robuste systemet. Bruken av flytende membran beskrives i vår guide Tette badet med flytende membran.
Kan man tette en kjeller innenfra?
Det er mulig, men ikke ideelt. En innvendig tetting holder ikke vannet borte fra murverket, bare ute av rommet – veggen forblir gjennomfuktet, og vanntrykket virker bakfra mot membranen. Derfor kommer bare mineralske sperrepuss- og tettslamsystemer på tale, som er kraftsluttende forbundet med underlaget. En utvendig tetting er alltid den beste løsningen hvis den lar seg utføre.
Hvor lenge holder en tetting?
Fagmessig utført og beskyttet holder begge i flere tiår – på bygningsdeler i kontakt med jord vanligvis like lenge som selve bygget, fordi membranen der verken er utsatt for UV-stråling eller mekanisk belastning. For tidlige skader skyldes nesten alltid utførelsesfeil, ikke materialaldring.
Hvor lenge må tettslam tørke?
Mellom lagene ca. 4 til 12 timer avhengig av produkt og temperatur, til full belastbarhet én til tre dager. I denne tiden må flaten beskyttes mot direkte sol, trekk, regn og frost – for rask uttørking er den vanligste årsaken til riss.