Kort svar: Fliser og fuger er ikke vanntette – vanntettingen ligger under. Flytende folie strykes eller rulles i to lag på det grunnede underlaget, alle hjørner og tilslutninger får først et tettebånd i det ferske første laget, rørgjennomføringer og sluk en mansjett. Høyder: i dusjen til 25 cm over dusjhodet, ved badekar med dusjfunksjon til 2,25 m, ellers 25 cm over armaturen. Gulvet vanntettes først når veggflisene sitter. Flislim i klasse C2 fester problemfritt på herdet flytende folie.
Hvorfor vanntette i det hele tatt? Fliser er ikke tette
Den mest utbredte misforståelsen i baderomsbygging er: Flisene holder vannet ute. Det gjør de ikke. Selve flisen er riktignok tett, men fugen er det ikke – sementfuger tar opp vann og leder det bakover. I tillegg kommer hårfine sprekker som oppstår når avrettingsmassen krymper og ved temperaturveksling, og silikonfugen ved badekarkanten, som før eller senere sprekker.
Det som kommer gjennom, havner i avrettingsmasse, puss, gipsplater eller trekonstruksjon. Der blir det værende, fordi det ikke kan tørke ut. Følgene viser seg år senere: mørke flekker på veggen i naborommet, muggen lukt, dørkarmer som sveller, mugg bak den forhåndsmonterte installasjonsveggen. En utbedring koster da mange ganger vanntettingen man sparte inn.
Vanntettingen er derfor ikke et valgfritt tillegg, men er i standardene regulert som membran i kompositt – det vannførende sjiktet ligger under belegget og er fast forbundet med det.
Hvor på badet må det vanntettes?
Ikke alle vegger på badet trenger vanntetting, men feil sparsomhet på feil sted er dyrt. Standardene inndeler etter vannbelastningsklasser:
| Klasse | Situasjon | Tetting |
|---|---|---|
| W0-I | Gjestetoalett, vaskeservant uten dusj, sporadisk sprut | som regel ikke behov for flatetetting |
| W1-I | Bad i bolig, badekar, dusj med moderat bruk | Membran under flis i sprutsonen |
| W2-I | dusj i gulvnivå, flittig brukt familiebad | Membran under flis, gulvet over hele flaten |
| W3-I | dusjer i næringsbygg, områder rundt svømmebasseng | testet system, ofte tetningsslemming |
For de konkrete høydene gjelder i praksis disse målene:
Dusj
På alle veggene i dusjsonen minst 20 cm over det høyeste tappepunktet – det er den normative grunnverdien. I praksis arbeider man som regel til 25 cm over dusjhodet, slik at målet holder også om høyden på armaturen endres senere. Til siden minst 20 cm utover dusjsonen, og dusjgulvet over hele flaten.
Badekar
Brukes badekaret også til dusjing, gjelder samme høyde som for dusjen – det gir vanligvis rundt 2,25 m fra ferdig gulv. Brukes det bare til bading, er det nok med 20 cm over armaturen og 20 cm til siden utover karkanten.
Servant og øvrige flater
Bak vaskeservanten 50 cm til siden og 20 cm over armaturen. Tettes bare gulvflaten, må tettingen føres minst 5 cm opp på tilstøtende bygningsdeler. Ved dusj i gulvnivå tettes gulvet over hele flaten.
Hvilken flate som hører til hvilken klasse, og hva som følger av det normativt, står utførlig i vår veiledning Tetting på badet: forskrifter, klasser og systemer.
Dette trenger du
- Flytende folie, bruksklar – beregn behovet etter flate
- Grunning tilpasset underlaget, dobbelt på sterkt sugende flater
- Tettebånd for alle hjørner og kanter
- Veggmansjetter for rørgjennomføringer, gulvmansjett for sluket
- Pensel for hjørner og detaljer, malerrull med kort lo for flater, glattebrett eller fugegummi
- Tommestokk, vater, blyant for å merke høydene
- Flislim av klasse C2 for den påfølgende leggingen
- Sanitærsilikon til tilslutningsfugene til slutt
Trinn 1: Kontroller underlaget
Tettingen er aldri bedre enn det den ligger på. Kontroller fire ting før du åpner den første boksen:
Planhet og lodd. Veggene loddrette, gulvet med nødvendig fall mot sluket. Ujevnheter rettes ut på forhånd, de skjules ikke med flytende folie.
Ripeprøve. Dra en hard gjenstand over underlaget. Drysser det materiale ut, er det ikke bærende.
Bankeprøve. Steder i puss eller avretning som låter hule, har løsnet og må fjernes.
Fuktighet og renhet. Underlaget må være tørt, støvfritt og fritt for slippmidler. Avretningen må være klar for belegg – for sementbasert avretning vanligvis under 2 % restfuktighet.
Trinn 2: Grunning
Grunningen styrker overflaten, regulerer sugeevnen og forbedrer vedheften til tettingen. På sterkt sugende underlag som porebetong, kalksandstein eller gammel puss gjentas behandlingen til flaten ikke lenger virker tørst.
På ikke-sugende underlag – betong, gamle fliser – brukes en heftgrunning med kvartssand. Grunningen må være helt gjennomtørr før du går videre; det tar alt etter produkt og romklima fra én til flere timer.
Trinn 3: Tettebånd og mansjetter – den viktigste arbeidsoperasjonen
Tettinger svikter nesten aldri på flaten. De svikter i hjørnene, ved tilslutningene og ved gjennomføringene. Derfor gjøres disse stedene først, og mer omhyggelig enn alt annet.
Påfør rikelig flytende folie i hjørneområdet og legg tettebåndet i den ferske massen. Trykk det fast uten bobler med penselen til folien trenger gjennom duken. Avgjørende: I hjørnet skal det være en liten sløyfe igjen. Båndet må ikke være strammet over kanten, ellers revner det ved den første setningsbevegelsen. Deretter strykes et nytt lag flytende folie over båndet.
Dette gjelder alle hjørner mellom vegg og gulv, alle innvendige veggjørner, tilslutningen til badekar eller dusjkar og alle bevegelsesfuger. Båndene skal overlappe hverandre med minst 5 cm.
Rørgjennomføringer for blandebatterier og veggtilkoblinger får en veggmansjett etter samme fremgangsmåte. Sluket får en gulvmansjett som legges i rikelig fersk tetting og strykes over. Ved dusj i gulvnivå er sluket det mest kritiske punktet på hele badet.
Trinn 4: Tett flatene
Først nå er flatene for tur. Det første laget påføres rikelig og dekkende – med rull på store flater, med pensel langs kanter og detaljer. Arbeid helt inn til tettebåndet, slik at det ikke blir noen ubehandlede steder.
Mange flytende folier skifter farge når de tørker. Det er den innebygde kontrollen: Så lenge flaten ser fuktig ut, er den ikke klar for det andre laget. Har den skiftet farge over hele flaten, kan det andre laget følge – vanligvis etter én til to timer.
Det andre laget påføres på tvers av det første. Retningsskiftet er ikke et ritual: Det sørger for at tynne partier og rullespor fra det første laget blir sikkert lukket.
Overhold den totale tørrsjikttykkelsen produsenten krever. Den er den eneste verdien som avgjør om tettingen er tett, og den følger direkte av forbruket per kvadratmeter.
Trinn 5: Riktig rekkefølge – vegg før gulv
Et punkt som jevnlig går galt i praksis: Du tetter vegg og gulv, flislegger så veggen – og skader den ferdige gulvtettingen. Et nedfallent flisskår er nok til å slå hull på folien, og man ser det ikke.
Den sikre rekkefølgen er: tett veggflatene, legg og fug veggflisene, deretter tett gulvflaten og flislegg gulvet. Overgangen lages med tettebåndet som allerede er lagt inn og ført ca. 15 cm opp over avretningen – slik oppstår en karformet tetting som ikke slipper vann ut til siden.
Flytende folie på gamle fliser
Ved en renovering der de gamle flisene skal bli liggende, er flytende folie en praktisk løsning – på tre betingelser.
Flisene må sitte godt fast. Bank over hele flaten. Fliser som låter hule, fjernes og stedet rettes ut. En tetting på løse fliser revner med når flisen løsner.
Overflaten må være avfettet og ruet opp. Såperester, pleiemidler og kalksåpe hindrer all vedheft. Vask grundig med et alkalisk rengjøringsmiddel, skyll etter og la tørke. Blanke glasurer slipes i tillegg.
Det trengs en heftgrunning for ikke-sugende underlag. En vanlig dypgrunning virker ikke på glasur; det trengs en heftbro med kvartssand.
Gamle silikonfuger fjernes helt på forhånd – verken grunning eller tetting fester på silikonrester. Hvordan det gjøres uten rester, står i vår veiledning Fjern gammelt silikon uten rester.
Tenk på oppbyggingen: Tetting, lim og ny flis bygger til sammen rundt 15 til 20 mm. Dører, tilkoblinger og slukhøyder må gi rom for det.
Fester flislim på flytende folie?
Ja – det er nettopp hensikten. Flytende folie er laget som underlag for påfølgende legging i tynnsjikt. Det forutsetter to ting:
For det første må tettingen være helt gjennomtørr, som regel etter ca. 24 timer. På en folie som fortsatt er fuktig, fester ikke limet, og innestengt fuktighet finner senere ingen vei ut.
For det andre skal det brukes et flislim av klasse C2, altså et sementbasert lim med økt heftfasthet. Klassifiseringen står på sekken. Ved storformatfliser bør du i tillegg se etter S1 – et deformerbart lim som tar opp spenninger.
Forbruket avhenger av flisformat og underlag; verdiene finner du i vår oversikt over forbruk av flislim.
Hvilket underlag kan brukes på badet?
Tettingen kan aldri bli bedre enn det den ligger på. På badet avgjør underlaget ofte allerede om en oppbygging holder over tid.
| Underlag | I våtsonen | Merknad |
|---|---|---|
| Sementbundet byggeplate | førstevalg | fuktbestandig, formstabil, kan belegges direkte |
| Kalksandstein, tegl, betong | ja | Fuger i flukt, overflaten støvfri, grunnes |
| Sementpuss, sementavretting | ja | tilstrekkelig gammel, klar for belegg, uten riss |
| Impregnert gipsplate (grønn) | betinget | bare utenfor dusjen, ikke i direkte sprutsone |
| Vanlig gipsplate | nei | sveller irreversibelt ved gjennomfukting |
| Anhydrittavretning | betinget | mål restfuktigheten, grunning er påkrevd |
| Tre, sponplate, OSB | nei | beveger seg for mye, tettingen revner med |
| Gamle fliser | ja | sitter fast, avfettet, heftgrunning nødvendig |
Ved en forveggsinstallasjon eller en ny skillevegg i dusjområdet lønner den sementbundne byggeplaten seg nesten alltid – merprisen sammenlignet med impregnert gipsplate er liten, risikoen betydelig mindre.
Spesielt for dusj i gulvnivå
Dusj i gulvnivå er den mest krevende situasjonen i et privat bad, fordi vannet ikke bremses av en karkant.
Fall. Gulvet trenger et jevnt fall på ca. 1,5 til 2 % mot sluket – det vil si 1,5 til 2 cm per meter. For lite fall gir stående vann, for mye får flisene til å vippe og er ubehagelig når du dusjer. Fallet lages i avretningen, det utjevnes ikke i limsjiktet.
Sluket. Punkt- eller rennesluk leveres med en limflens som gulvmansjetten legges på. Denne forbindelsen er det tetteste stedet på badet – eller det mest utette, hvis den er slurvete utført. Legg mansjetten i rikelig fersk tetting, trykk den fast uten bobler og stryk helt over.
Oppbyggingshøyde. Regn bakover fra overkanten av sluket: sluk, fallavretning, tetting, limsjikt, flis. Ved renovering av eksisterende bad er tilgjengelig høyde ofte den begrensende faktoren og avgjør valget av sluksystem.
Overgangen til resten av badet. Uten terskel renner vannet lenger enn man tror. Derfor tettes hele gulvet ved dusj i gulvnivå, ikke bare dusjsonen.
Flytende folie eller tetningsslemming?
| flytende membran | Tetningsslemming | |
|---|---|---|
| Leveringsform | bruksklar i bøtte | pulver, må blandes |
| Påføring | strykes, rulles | strykes, sparkles, påføres med brett |
| Tørking til flislegging | ca. 24 timer | 1–3 dager |
| På gamle fliser | godt med heftgrunning | bare med heftbro |
| Mot terreng, kjeller | nei | ja |
| Rissoverbygging | god | stiv ingen, fleksibel god |
| Typisk bruk | Bad, dusj, innendørs | Bad, balkong, kjeller, terrasse |
På badet er flytende folie som regel det raskeste og enkleste valget, særlig ved renovering av eksisterende bad. Der det går utendørs eller jord er involvert, kommer man ikke utenom tetningsslemmingen – detaljene står under Påføre tettemørtel.
Til slutt: silikonfugene
Etter fugingen av flisene lukkes alle bevegelses- og tilslutningsfuger med sanitærsilikon: vegg mot gulv, vegg mot vegg, tilslutning til badekar og dusjkar. Disse fugene er vedlikeholdsfuger – de skal fornyes med noen års mellomrom og er uttrykkelig ikke en del av tettingen.
Ikke bruk kniv når du skraper ut gamle fuger, men en avbrukket tommestokk eller en plastskrape – en kniv skjærer gjennom tettingen under, og skaden blir ikke oppdaget. På naturstein skal det uttrykkelig brukes natursteinsilikon i fugen, ellers oppstår det mørke kanter.
De vanligste feilene
Den påkrevde tørrsjikttykkelsen oppnås ikke med ett lag. Flaten ser tett ut, men er det ikke overalt.
Hjørnet er stedet med størst bevegelse. Uten bånd eller med et bånd som ligger i strekk, revner tettingen akkurat der.
Sprutvann renner nedover veggen og finner hver eneste overkant. Heller 20 cm for høyt enn 5 cm for lavt.
Når veggen flislegges, faller det ned materiale som skader den ferske gulvtettingen – usynlig og fatalt.
På en folie som fortsatt er fuktig, fester ikke limet, og restfuktigheten blir varig innestengt i oppbyggingen.
Vanlige spørsmål
Hvor lenge må flytende membran tørke?
Mellom de to lagene alt etter produkt og romklima én til to timer, til den er klar for belegg vanligvis ca. 24 timer. Mange produkter viser fremdriften med et fargeomslag.
Kan man stryke flytende folie på fliser?
Ja, hvis flisene sitter fast, er grundig avfettet og forbehandlet med en heftgrunning for ikke-sugende underlag. Gamle silikonfuger må fjernes fullstendig på forhånd.
Hvor mye flytende folie trenger jeg?
Alt etter produkt ca. 1,0 til 1,5 kg per kvadratmeter for begge lagene til sammen. For et gjennomsnittlig dusjbad med rundt 10 m² tettingsflate blir det ca. 12 til 15 kg. Beregn 10 prosent tillegg for hjørner og svinn.
Er flytende folie diffusjonsåpen?
Nei, den er laget som et vanntett sjikt. Derfor må underlaget være tilstrekkelig tørt før påføring – innestengt fuktighet finner senere ingen vei ut.
Holder det med flytende folie bare bak dusjen?
For veggflatene er den definerte sprutsonen nok. Ved dusj i gulvnivå skal gulvet imidlertid tettes over hele flaten, fordi vannet der ikke lar seg begrense til dusjsonen.
Hva med gipsplater og trebaserte plater?
I våtsonen hører impregnerte eller helst sementbundne byggeplater hjemme. Vanlig gipsplate sveller irreversibelt ved gjennomfukting – en tetting over den forsinker bare skaden.
Må også vaskeservanten tettes?
Området bak servanten får en tetting på ca. 50 cm til siden og 25 cm over armaturen. Det er betydelig mindre enn i dusjen, men ikke null – sprutvann ved vaskeservanten er en av de vanligste årsakene til oppsvulmede underskap.