Kort svar: Siden 2017 er det DIN 18534 for innendørs rom som gjelder. Den plasserer hver flate i en vannpåvirkningsklasse W0-I til W3-I, og av klassen følger om og med hva det må tettes. I et vanlig bad gjelder som regel: veggflatene ved dusj og badekar W1-I, gulvet i en dusj i gulvnivå W2-I. Tettingen er en membran i kompositt – den ligger under flisene og er fast forbundet med dem. Høyde: minst 20 cm over det høyeste tappepunktet. Og setningen som forårsaker flest vannskader: Selv med dusjvegg kan man ikke droppe gulvtettingen.
Hvorfor det må tettes
Fliser er vanntette, men belegget som helhet er det ikke. Sementfuger tar opp vann og leder det videre, silikonfuger er vedlikeholdsfuger med begrenset levetid, og hårriss oppstår av seg selv gjennom svinn og temperaturvekslinger.
Det som kommer inn bak, blir der. Avretning, puss og gipsplater tørker ikke lenger ut under et tett flisbelegg. Skaden viser seg først år senere – som fuktflekk i naborommet, som muggen lukt, som en karm som sveller opp eller som mugg bak forveggen.
Tettingen er derfor ikke et tillegg, men en del av oppbyggingen: det vannførende sjiktet under belegget, på fagspråket membran i kombinasjon med flis (AIV).
Normene siden 2017
Frem til 2017 regulerte DIN 18195 all tetting av byggverk samlet. Den ble delt opp i fem selvstendige normer, mens DIN 18195 selv ble stående som begrepsnorm.
| Norm | Gjelder for |
|---|---|
| DIN 18531 | Tak, balkonger, loggiaer, svalganger |
| DIN 18532 | kjørbare trafikkarealer av betong |
| DIN 18533 | bygningsdeler mot terreng |
| DIN 18534 | Innendørs rom – bad, dusj, kjøkken, næring |
| DIN 18535 | Beholdere og basseng |
Den vesentlige nyheten i DIN 18534 er vannpåvirkningsklassene, som erstatter de tidligere belastningsklassene. Systematikken er enkel: W for vannpåvirkning, 0 til 3 for belastningens nivå, I for innendørs.
De fire klassene
| Klasse | Påvirkning | Typisk flate | Tetting |
|---|---|---|---|
| W0-I | lav – sjeldent sprutvann | Vegg ved vaskeservanten på gjestetoalettet, gulv uten sluk | som regel ikke behov for flatetetting |
| W1-I | moderat – hyppig sprutvann | Vegger ved dusj og badekar i vanlige bad, gulvflater utenfor dusjen | membran i kompositt |
| W2-I | høy – hyppig sprut- og bruksvann, tidvis stående | Gulvet i dusj i gulvnivå, veggflater i intensivt brukte dusjer | membran i kompositt |
| W3-I | svært høy – langvarig påvirkning, intensiv rengjøring | dusjer i næringsbygg, storkjøkken, områder rundt svømmebasseng | testet system, som regel tetningsslemming |
Klassen er ikke en følelse, men en klassifisering. I praksis kan et vanlig bad nesten alltid plasseres ut fra to spørsmål: Hvor ofte og hvor intensivt treffer vann flaten, og kan vann bli stående på den?
Slik klassifiserer du badet ditt
Badekar med dusjhode og dusjvegg
Veggflater ved badekaret: W1-I. Gulv: W1-I. Til tross for dusjvegg kan man ikke droppe gulvtettingen – vann kommer ned på gulvet når man går inn og ut og over karkanten.
Dusjkar med glassvegg
Dusjens veggflater: W1-I til W2-I alt etter hvor intensivt den brukes. Selve dusjkaret er en tett bygningsdel, men tilslutningen mot veggen er det ikke – der hører tettebånd og en nøyaktig utført tilslutningsfuge hjemme. Resten av gulvflaten: W1-I.
Dusj i gulvnivå
Dusjgulv: W2-I, fordi vann kan bli stående der. Dusjens veggflater: W1-I til W2-I. Med effektiv sprutbeskyttelse – altså en fast skillevegg i stedet for et dusjforheng – kan resten av gulvflaten i et vanlig bad klassifiseres som W1-I. Uten fast skillevegg ikke.
Gjestetoalett med vaskeservant
Vegg bak servanten: W0-I. Gulv uten sluk: W0-I. Her er det som regel ikke behov for flatetetting – en nøyaktig utført sprutbeskyttelse på veggen er nok.
Høyder og mål
Klassen sier om det skal tettes. Hvor langt, følger av disse reglene:
- Minst 20 cm over det høyeste tappepunktet. Det er den normative grunnverdien; i praksis arbeider man ofte til 25 cm over dusjhodet, fordi målet da holder også om høyden på armaturen endres senere.
- Til siden minst 20 cm utover sprutsonen, målt fra kanten av dusjen eller badekaret.
- Tettes bare gulvflaten, må den på tilgrensende og oppstikkende bygningsdeler føres minst 5 cm opp – den senere sokkelen dekker dette området.
- Ved servanten er det vanligvis nok med 50 cm til siden og 20 cm over armaturen.
Alle hjørner, kanter, rørgjennomføringer og bevegelsesfuger får uavhengig av klasse et tettebånd eller en mansjett. De er ikke valgfritt tilbehør, men en del av det testede systemet.
Hvilket system for hvilken klasse?
| System | W0-I | W1-I | W2-I | W3-I |
|---|---|---|---|---|
| Flytende folie (vegg og gulv) | – | ja | ja | Vegg ja, gulv i begrenset grad |
| Mineralsk tettemørtel | – | ja | ja | ja |
| Tettingsbane med hybridlim | – | ja | ja | ja |
| Tettebånd, mansjetter, hjørneelementer | – | påkrevd | påkrevd | påkrevd |
Det avgjørende er at komponentene kommer fra samme system. Tetting, grunning, tettebånd og lim er tilpasset hverandre og testet i denne kombinasjonen. Å kombinere flytende folie fra én produsent med tettebånd fra en annen er nettopp den typen improvisasjon som ved en skade går ut over den utførende.
Hvordan arbeidet foregår i praksis, beskriver våre veiledninger Tette badet med flytende membran og Påføre tettemørtel.
Oppbyggingen i snitt
Nedenfra og opp består et normriktig badegulv av disse sjiktene – hvert har en oppgave, og ingen erstatter et annet:
| Sjikt | Oppgave |
|---|---|
| Råbetongdekke | bærer |
| Trinnlyd- og varmeisolasjon | frikobler, isolerer |
| Avretning, ved dusj med fall | lastfordelende sjikt, leder vann til sluket |
| Grunning | styrker, regulerer sugeevnen |
| Tetting med tettebånd og mansjetter | stopper vannet |
| Flislim C2 | forbinder belegg og tetting |
| Flis | slitesjikt, utseende |
| Fugemørtel og silikonfuger | lukker overflaten, vedlikeholdsfuger |
Den avgjørende innsikten er: Silikonfugen helt øverst er ikke tettingen. Den er en vedlikeholdsfuge med begrenset levetid. Når den sprekker – og det gjør den før eller siden –, fanger sjiktet under opp vannet. Det er nettopp det det er der for.
Hvilket underlag kan brukes på badet?
| Underlag | W0-I / W1-I | W2-I / W3-I |
|---|---|---|
| Sementbundet byggeplate | ja | ja, førstevalg |
| Betong, kalksandstein, tegl | ja | ja |
| Sementpuss, sementavretting | ja | ja |
| Impregnert gipsplate | ja | nei |
| Vanlig gipsplate, gipspuss | bare utenfor sprutsonen | nei |
| Kalsiumsulfatavretning | med grunning | begrenset |
| Trebaserte plater | nei | nei |
Ved nybygg og renovering i dusjområdet lønner den sementbundne byggeplaten seg nesten alltid. Merprisen sammenlignet med impregnert gipsplate betyr lite sammenlignet med risikoen – og i W2-I er gipsplate uansett ikke lenger tillatt.
Etterfølgende tetting av eksisterende bad
I et eksisterende bad uten tetting finnes det tre veier, og alle tre har sin pris.
Fliser ut, bygg opp på nytt. Den rene løsningen: gammelt belegg av, kontroller og klargjør underlaget, tett etter normen, flislegg på nytt. Krevende og med nedetid, men etterpå er oppbyggingen riktig.
Tett oppå det eksisterende. De eksisterende flisene blir liggende, avfettes, slipes og forbehandles med heftgrunning; oppå kommer tettingen og et nytt belegg. Forutsetning: Alle fliser sitter fast, gamle silikonfuger er fjernet fullstendig, og oppbyggingshøyden på ca. 15 til 20 mm er tilgjengelig ved dører og sluk. Hvordan det foregår i detalj, står under Tette badet med flytende membran.
Sikre bare svakpunktene. Ikke en normriktig oppbygging, men bedre enn ingenting: forny tilslutningsfugene, legg tettebånd bak karkanten, tett rørgjennomføringene. For et bad som uansett skal renoveres om få år, en forsvarlig mellomløsning – som varig tilstand ikke.
Dokumenter mens det er synlig
Så snart det er flislagt, kan man ikke lenger fastslå om og hvordan det er tettet. Ta derfor bilder av den ferdige tettingsoppbyggingen før belegget kommer på: flatene, hjørnene med innlagt tettebånd, mansjettene ved rørgjennomføringer og sluk, samt produktetikettene.
Det tar fem minutter og er gull verdt i tre situasjoner: ved salg av boligen, ved tvist med en håndverker og overfor forsikringsselskapet hvis det oppstår en skade et annet sted i huset. Ved bestilte arbeider skal i tillegg oppmålingen med utførte høyder og brukte systemkomponenter inn i dokumentasjonen.
Er tetting påbudt?
Det finnes ingen forskrift som ordrett sier «du må tette». DIN 18534 er imidlertid en anerkjent regel for god byggeskikk, og den skylder enhver håndverker oppdragsgiveren sin – også uten at det står i kontrakten.
I praksis betyr det: Utføres et bad uten nødvendig tetting, foreligger det en mangel, uavhengig av om vann trenger gjennom eller ikke. Ved skade bærer den utførende kostnadene, og forsikringsselskaper reduserer utbetalingen ved påviselig mangelfull utførelse.
For egeninnsats gjelder samme tekniske målestokk, om enn uten avtalepart. Den som tetter sitt eget bad, har likevel interesse av å gjøre det riktig – og bør ved et senere salg av huset kunne dokumentere hvordan det ble utført. Bilder av oppbyggingen før flisleggingen er det enkleste middelet for dette.
Fire misforståelser som blir dyre
Flisen ja, fugen nei. Sementfuger tar opp vann, og silikonfuger holder bare noen få år.
Vann kommer ned på gulvet når man går inn og ut, ved rengjøring og gjennom utette kabinettprofiler. Gulvtetting er nødvendig også da.
En grunning styrker og regulerer sugeevnen. Den virker ikke tettende – til det trengs selve tettingssjiktet i påkrevd tykkelse.
Alle hjørner, kanter og gjennomføringer trenger bånd eller mansjett. Det er nettopp der underlaget beveger seg mest.
Vanlige spørsmål
Hvilken DIN gjelder for tetting på badet?
DIN 18534 om tetting av innendørs rom, gyldig siden 2017. For dette området erstattet den tidligere DIN 18195.
Må badegulvet tettes?
Som regel ja. Ved dusj i gulvnivå hører dusjområdet til W2-I og skal ubetinget tettes; resten av gulvflaten klassifiseres ved effektiv sprutbeskyttelse som W1-I og tettes også. Bare ved W0-I – for eksempel på gjestetoalett uten dusj – kan man la det være.
Hvor høyt må tettingen gå på veggen?
Minst 20 cm over det høyeste tappepunktet og til siden minst 20 cm utover sprutsonen. Ved et badekar som også brukes til dusjing, gir det som regel en høyde på ca. 2,25 m fra ferdig gulv.
Hva betyr W2-I?
Høy vannpåvirkning innendørs: hyppig sprut- og bruksvann som tidvis kan bli stående på flaten. Det typiske tilfellet er gulvet i en dusj i gulvnivå.
Er en dusjvegg nok som sprutbeskyttelse?
Den gjør det mulig å klassifisere resten av gulvflaten i et vanlig bad som W1-I i stedet for W2-I – men bare hvis det er en fast skillevegg. Et dusjforheng regnes ikke som effektiv sprutbeskyttelse. Selve gulvtettingen kan man ikke i noe tilfelle droppe.
Hva er membran i kombinasjon med flis?
En tetting som ligger rett under flisbelegget og er fast forbundet med det – forkortet AIV. Den erstatter den tidligere vanlige tettingen under avretningen og stopper vannet allerede ved overflaten, i stedet for først dypt inne i oppbyggingen.
Gjelder DIN 18534 også for egeninnsats?
Som norm retter den seg mot de utførende, uavhengig av om noen får betalt for det. Juridisk har du ingen plikt overfor deg selv – teknisk gjelder samme målestokk. Og ved et senere salg av huset kan spørsmålet om badets oppbygging absolutt bli relevant.
Hva koster tetting på badet?
Materialmessig er den den minste posten i hele badrenoveringen – grunning, tetting, tettebånd og mansjetter ligger for et gjennomsnittlig bad i det lave tresifrede området. Innsatsen ligger i arbeidstiden, særlig for hjørnene og gjennomføringene. Sammenlignet med kostnadene ved en fuktskade i etasjen under er begge deler ubetydelige.
Er en vanntett flis nok som tetting?
Nei. Flisen i seg selv er tett, men belegget som system er det ikke – fuger, tilslutninger og hårriss leder vann videre. Tettingen er et eget sjikt under belegget og kan ikke erstattes av noe på overflaten.
Hva er forskjellen mellom DIN 18534 og DIN 18195?
DIN 18195 regulerte frem til 2017 all tetting av byggverk samlet. Siden da er den delt opp i fem fagnormer; for innendørs rom gjelder DIN 18534. DIN 18195 består videre som begrepsnorm, men inneholder ikke lenger utførelsesregler.
Må jeg også tette badekaret når det er flislagt inn?
Selve badekaret er en tett bygningsdel, men tilslutningen mot vegg og gulv er det ikke. Nettopp der hører et karkantbånd og en fagmessig utført tilslutningsfuge hjemme. Ved innmurte eller innflislagte badekar er denne tilslutningen det vanligste skadestedet på hele badet.
Hvem er ansvarlig når tettingen mangler?
Ved bestilte arbeider den utførende bedriften, fordi de anerkjente reglene for god byggeskikk skyldes også uten uttrykkelig avtale. Ved egeninnsats bærer du risikoen selv – og må eventuelt opplyse om den ved et senere salg.